2016 fly kicket meg i solar plexus

Vi er inne i et nytt år, og omkring oss flyter det med nyttårsforsetter, trenings-lovnader og hvite måneder (av typen “jeg skal ikke drikke på hundreogsyttiåtte år, ikke snøfylte skiløyper – i Oslomarka i hvert fall). Alle løper på jobb, på salg, på fest og videre i livet. Jeg sitter så stille jeg bare kan, og hoster så magesekken snart kommer ut av nesa. 2016 fly kicket meg i solar plexus på mer enn en måte, og avslutningen på året ble et svare kaos. Sånn sett var julen og nyttår helt i takt med hvordan 2016 har vært, så jeg bør vel ikke klage.

Foto: Veronica Gulbrandsen

Før nyttårsaften tok jeg meg selv i å spørre noen venninner hva som egentlig har skjedd i 2016? Jeg prøvde å huske, og skrive en liten wrap up – men var blank. Året starta vel med at jeg og noen venninner kuppa den en fest på beste vestkant, og at Marthe og jeg knuste de jentene med perfekt hår i beer pong? Var dette før eller etter at jeg kom meg inn på PCen til han som bodde der, og satte på en spilleliste med utelukkende Britney Spears? Det var i hvert fall før jeg tok taxi 350 meter og dro på nach med en litt for ung dørvakt jeg hadde kjent akkurat lenge/kort nok.

Hva skjedde mellom repriser av CSI kl 06:08 1. januar 2016 ( på et hotellrom på Frogner av alle plasser) og at den feteste julegaven i år var et gavekort på tur-utstyr?

Jeg skal ikke liste opp hele 2016 for dere, dette er tross alt et turjenter-innlegg, så jeg skal forsøke å holde meg til det som er relevant.

I 2016 skjedde det at jeg ble ei turjente (eventuelt at den turjenta som alltid har vært der kom til overflaten). Vilt, sant? Jeg har svikta totalt på turjente-blogge-fronten, men jeg har tura! Masse! Ok, ikke “masse” sammenlignet med mange av de andre turjentene, men sammenlignet med meg selv  (som i bunn og grunn er den eneste jeg syns det fornuftig å sammenligne meg med) har jeg tura en hel del.

img_0802

2016 har vært heftig. Jeg har begynt i ny jobb, vært med på å starte SnapKollektivet, vært forelska og hatt kjærlighetssorg, sluttet i terapi og angret på at jeg har sluttet i terapi.  Jeg har ledd, grått, gått på trynet og krabba videre. Midt opp i dette har jeg brukt naturen. Jeg har gjort ting jeg tidligere ikke har turt å prøve, og jeg har klart flere ting jeg på forhånd ikke trodd jeg skulle få til.

img_3786
Foto: Veronica Gulbrandsen

7. oktober feiret turjenter.no ett år i Oslo. To dager før festen sa jeg ja til å holde et pecha kucha-foredrag, men jeg måtte dessverre kaste inn håndkleet på grunn av kaputt PC. Etter å ha hørt de andre jentenes foredrag denne kvelden angrer jeg på at jeg ikke hev meg rundt, lånte en PC og fikk ferdig mitt planlagte lille foredrag. Ikke fordi de foredragene som ikke var bra, for de var helt fantastisk. Kanskje det var nettopp dette, at de var så bra og om så krevende og spennende turer, at jeg fikk en veldig trang til å dele mitt uferdige foredrag med dere. Hele grunntanken bak min deltakelse på turjenter.no var det å våge meg mer ut. Å gå fra det å være friluftselskende rookie til å bli turjente. Å legge fra meg angsten for å ikke klare og bare gjøre. Bare gå ut i skogen. Bare fyr opp den kaffen. Sett opp teltet. Ikke tenk.  Kom deg gjennom alle disse “første gangene”. Bare lev, liksom.

fullsizerender

Det siste året har jeg gjort akkurat dette (enkelte av disse turene og hendelsene skjedde riktignok i november 2015, men pytt sann).

Jeg har for første gang hatt mensen på tur, jeg har bæsja ute, fått omgangssyken og kastet opp, snakket om testikler og feminisme i tre-fire timer i strekk rundt et bål med folk jeg ikke kjente, sovet i telt andre årstider enn vår og sommer, sovet i telt i minusgrader (flere ganger), våknet med snø på teltduken og satt opp telt i mørket.

img_0860

Jeg har pakket sekken en lørdag jeg kjedet meg, og dratt på tur helt alene (med unntak av dachsen, så klart). På denne turen (pinsen 2016) tok jeg turen langt inn i Nordmarka, satt opp teltet under et granskjørt og spiste polarbrød til både middag, kvelds og frokost. Det hører med til historien at jeg hadde med middag og plenty med gass, men at brenneren lå igjen hjemme. Det var hodelykt, sjokolade, bok jeg har fått av mormor og elg rett utenfor teltet. Det var helt nydelig.

img_0859

img_0869

Jeg har gått utallige dagsturer og jeg har drukket litervis med kaffe på svenskemuren. Jeg har diskutert politikk med ukjente i marka, og jeg har gått i timevis uten å møte en sjel. Jeg har dratt i marka med venninner, men det ene målet å tenne bål – uten å få det til. Jeg har vrikket beinet, tryna med sekk på ryggen, gått meg bort, kløna det til, grått og gått videre.  Jeg har vært hun venninnen som andre tar med sine barn på deres første skogsturer sammen med, og det gjør meg så glad at jeg nesten sprekker!

Jeg har vært på hytta, funnet roen, snakket om livet, hatt med dachsen på skiturer og funnet ut at jeg er totalt håpløs hva gjelder navigering.

fullsizerender_2

Jeg har vært på fjellfestivaler, og fått gleden av å kombinere det jeg elsker mest i en og samme helg (venner, musikk, tur og fest).

Jeg har vært på tur med ei venninne og 4 bikkjer i Peer Gynts rike, og jeg har spist den deiligste middagen jeg noen sinne har smakt (vossakorv blanda med litt for tynn potetmos og surkål. Fy flate så digg). Jeg har sittet ved et bål, med rødvin i koppen, og sagt lavt at “så lite angst som jeg har i kroppen nå, kan jeg ikke huske å ha hatt på veldig mange måneder”. Jeg har våknet i 03-draget og konstatert at jeg ikke fryser eller er redd, og jeg har oppdaget polarbrød stekt i sjukt mye smør (with bacon on the side, yes). Jeg har ledd meg skakk, hatt vondt i beina og kost meg glugg.

fullsizerender_4
Foto: Veronica Gulbrandsen

Jeg har også hatt det helt jævlig, men det å ha det jævlig i naturen er liksom ikke fullt så ille, er det vel?

img_3785
Foto: Veronica Gulbrandsen
img_1753
Foto: Camilla Rudidalen

Nå gjenstår bare å skrive en liste over turmål- og ønsker for 2017. Har du noen forslag?

PS: jeg skriver til daglig for Nettavisen. Du er hjertelig velkommen til å følge meg videre på Facebook og Instagram.

Blogglisten hits
  • Christin Oldebråten

    I like your style 🙂 “Liste over turmål og ønsker” – den høres velkjent ut! Har en løpende oversikt som jeg stadig “bearbeider”. Det viktigste er å rydde plass i kalenderen. Prioritere å gjennomføre drømmene. Det er ikke tanken som teller. Tips: Dra til Glitterheim. Gå til topps på Glittertind. Overnatt på toppen under åpen himmel (http://eventyrligar.blogspot.no/2015/08/pakkeliste-overnatting-pa-fjelltopp.html) eller i et snasent lite telt. Den følelsen du får etter at alle de andre har gått ned. Den er utrolig deilig 🙂

    • Oh – stas! Skrives på listen! Takk!

  • Åh så herlig! Befriende og vakkert. 😃 Turen blir som oftest til mens man går.

Del artikkel
Skrevet av:
Linn Winsnes Rosenborg
Publisert 08.01.17