Gjennomfør drømmene! Det er ikke tanken som teller.

Jentungen går oppover den bratte fjellskråningen. Skoledagen er over, ettermiddagssola varmer og svettedråpene pipler i panna. Hjertet pumper hardt i den tynne lufta, men hun gir seg ikke før hun når det store eucalyptustreet på ca. 2500 m. Her setter hun seg ned i skyggen, lukker øynene og drikker grådig fra vannflaska.

Bloggbilde750x300_rwenzori

Nå er det slutt på åkre med bønner, mais og poteter; herfra overtar vill regnskog og enda brattere fjellrygger. Etter hvert blir skogen avløst av bambus og høye lyngtrær. Deretter må man forsere store myrer innhyllet i alve-tåke. I dette fuktige, tropiske klimaet på ekvator vokser kjempestore lobeliaer og andre unike planter. Det er et magisk landskap, som tatt ut av Ringenes Herre, og rammen rundt det hele er store isbreer og 10-15 spisse fjelltopper; deriblant Afrikas 3. høyeste fjell, Mt Margherita (5109m). Fra toppen går det 3000 meter rett ned til Kongos regnskog og på den andre siden ligger Ugandas vakre, grønne landskap.

Hun stirrer ned på elven som renner ut i Lake George og Lake Edward i det fjerne. De to blå innsjøene er omgitt av savanne; her vandrer elefanter og andre ville dyr. Så renner vannet videre og slår følge med Nilen helt til Egypt i nord. Månefjellene er altså Nilens kilde; hun får gåsehud ved tanken. Med ett skriker det i tretoppene; en ape ser bebreidende ned på henne. Hun sukker, reiser seg og kaster et siste blikk på stien som forsvinner oppover i fjellsiden. – En dag, mumler hun og løper ned for å spise middag.

15 år gammel forlot jeg hjembygda Mitandi for å gå på skole i Norge. Årene gikk og fjellene og drømmen om Rwenzori begynte å falme. En dag svingte jeg tilfeldigvis innom en sportsbutikk på Karl Johan i Oslo. Der hadde de et telt på salg, og plutselig var det mitt.

Bloggbilde750x300_uranos
#ChristinUteligger: Natt under åpen himmel på Uranostind

 

Jotunheimen
Jeg hadde hørt at det skulle være bra fjell i Jotunheimen og teltet måtte jo testes. Jeg hoppet på Valdresekspressen, slo opp teltet ved Gjende og ventet på natten. Den kom med striregn, lyn og dundrende torden. Teltet holdt, men det ble lite søvn; ørepropper var sannsynligvis det eneste jeg ikke hadde klart å få med meg i den enorme sekken. Jeg stavret med tung last over Veslfjell og knærne verket i nedoverbakkene på andre siden. Jeg var sliten, men lykkelig og ville ha mer.

Med årene har sekken blitt betydelig lettere og jeg har lært mye om klatring, fjellski, randonee, brevandring, primærfaktor, snøskred, snøhule, førstehjelp, kart, kompass, GPS og mere til. Jeg møtte også trivelige turfolk underveis og vi lærte mye av hverandre. Den fineste karen fant jeg i en vindsekk på Smørstabbreen. Jeg var kald på tærne, hoppet oppi og siden har Bjørn og jeg vært på tur.

Bloggbilde750x300_uranosnatt
@bjorntinden og @christinden: / #ChristinUteligger: Natt under åpen himmel ved Uranostind

Friår på hytta i fjellet
Hver gang Bjørn og jeg reiste fra fjellet hadde vi lyst til å bli. Til slutt bestemte vi oss for å gjennomføre drømmen: Da Nila fylte 5 år tok vi fri fra jobbene våre, leide ut huset og flyttet til fjellhytta i Vang i Valdres. Det ble et eventyrlig år hvor vi fikk tid til hverandre, ro til å nyte naturen og være i bevegelse hver dag.
Mer om året til fjells her. 

Det er moro å krysse av 2000-metertopper på lista, og jeg føler stor lykke når jeg nyter utsikten på toppen. Men året i fjellet lærte meg enda mer om hva jeg trenger for å ha det bra innabords.

Bloggbilde750x300_knutshoe
Telttur på Knutshøe med Bjørn og Nila (7)

Før handlet det mest om prestasjon og tid. Nå er det full score hvis jeg er får være i bevegelse ute fra sola står opp til månen kaster skygger på bakken. Bevares – jeg vil fremdeles til topps! Jeg er en ivrig tinderangler og toppturer vil alltid ha en kjempestor plass i mitt hjerte. Men det er også fint å kose seg ved et bål, sove under åpen himmel eller dra på telttur med Nila. Jeg blir også inspirert av å ha med nye mennesker på tur; se gleden når de mestrer nye ting. Da blir jeg minnet om de følelsene jeg selv hadde som nybegynner i fjellet.

Så – i stedet for å telle tid, teller jeg gyldne øyeblikk.

Lev enkelt, ha det bra
Fjellet har lært meg å leve enkelt. Du trenger så lite. Det viktigste er å ha det bra inni seg; mye av det vi bruker energi på betyr så lite. Når du har det bra kan du også inspirere andre.

Vet du ikke hva du drømmer om? Tenk på hva som får hjertet ditt til å banke litt fortere. Kanskje dukker det opp noen drømmer da?

Bloggbilde750x300_co

Her er min “leveregel”, inspirert av Randi Skaug og Astrid Urenholdt Jacobsen:

“Å leve er å ha drømmer og prøve å gjøre dem til virkelighet. Jeg kommer ikke til å nå alle drømmene mine, men jeg skal ha det gøy underveis. Det kan føles usikkert å la drømmene spire og gro fritt, men det er sånn jeg vil leve. Jeg vil ta de mulighetene som kommer og inspirere andre til å gjøre det samme. Jeg vil være tro mot mitt eget hjerte og omgi meg med folk som inspirerer meg til å tørre. Det er ikke tanken som teller.”

Det handler om å ta riktige valg. Gjøre det som gjør deg mer tilfreds med livet. Da har du så mye mer å gi. Og du får så mye mer tilbake.

Tegn en tidslinje på et hvitt ark. Hvor gammel er du om 10 år? Hvilke muligheter har du i ulike faser av livet? Alt ER mulig. Kjemp som en løve for å gjennomføre drømmene – ikke som et pinnedyr. Det er IKKE tanken som teller. Det er bare tamme fugler som lengter. De ville flyr.

Lag en plan og sørg for god timing. Og så gjør du det. 99 % gjennomtenkt får holde. Du kan ikke safe deg igjennom alt. Eller sagt på en annen måte: Du kommer deg ikke over avgrunnen med to korte steg. Du må ta sats og hoppe.

Du trenger så lite for å være lykkelig. Mat, klær, luft, varme, lys og kjærlighet. Og turutstyr som funker. Du kommer veldig langt med det. Tøm skap og loft for ting du ikke trenger. Selg unna på Finn.no og gi til loppemarkeder. Når du sitter igjen med BARE det du vet fungerer og trenger – DA blir det lettere å gjennomføre drømmene og samle på gyldne øyeblikk. Du må forenkle hverdagen. Fjerne alt stresset som skygger for drømmene slik at de kan vokse seg sterke og tydelige. Ikke gi opp! Du klarer det hvis du vil.

Så, hva skjedde med drømmen min om Rwenzori? Jeg gjennomførte den i 2002. Og i 2004. Men det er en annen historie.


Se også

 

 

Klem – @christinden

 

Bloggbilde750x500vilde
Nilas storesøster Vilde (16) er i ferd med å bli en ivrig turjente…
Bloggbilde750x500toppgeiter
Tur med @vildtinden og hyttenabo @cfyks på Uranostind
Bloggbilde750x500eventyr
Ved hytta i Vang i Valdres
Bloggbilde750x500nilatelt
#NilaTurjente08: Det finnes dinosaurer i Østmarka…
Blogglisten hits
  • Sigrid

    Jeg elsker bloggen din, du inspirerer meg til å reise på fjellturer, toppturer, tenne bål, nyte naturen. MEN: jeg synes det er synd når du skriver bastant “det er moro å krysse av 2000 metertopper på listen, men du blir ikke lykkelig av det”. Jeg blir lykkelig av å nyte en hel dag i fjellet, jeg blir lykkelig av å nå toppen og det gir meg mye glede og stolthet å huke av enda en topp. Den gleden tar jeg med meg ihverdagen, den gleden gjør at jeg pusher meg på trening (jeg vil at neste tur skal være enda lettere, så jeg kan nyte mer og puste mindre). Vi er alle forskjellige, så det som ikke gir deg glede kan gi andre mye glede! Det fantastiske med naturen er jo nettopp at det ikke er noen bruksanvisning for hvordan den kan brukes, det er så mange ulike måter å nyte den på, og det finnes ikke noe som er mer riktig enn noe annet 🙂

    • Christin Oldebråten

      Kjære Sigrid…det var jammen godt at du skrev det, tusen takk! Jeg blir også lei meg hvis folk “snakker toppfølelsen ned”…å nei du, det var ikke det jeg mente. Nå har jeg rettet opp ovenfor – vi kan ikke ha sånne misforståelser, nei 🙂 Jeg ELSKER jo topper og følelsen det gir. Jeg elsker å klatre, jeg er “klatremus” som klyver opp først med tauet og så kommer Bjørn etter 🙂 Jeg samler på topper over 2000 meter og tar med folk på tur til topper. Så topper GJØR meg definitivt lykkelig! Poenget var bare at året i fjellet lærte meg ENDA MER om hva jeg trenger for å ha det bra innabords. Så har jeg det enda bedre, også på toppene fordi nå gleder jeg meg BÅDE over toppene OG alt det fine underveis. Det blir dobbel lykke, lissom! Alt fra havoverflaten til toppen – og selve toppvarden er fantastisk! Puh, nå tror jeg at saken er på stell, eller hva tror du? Kanskje du må bli med meg på tur? Neste gang jeg går gjennom Østmarka på vei hjem fra jobb skal jeg forresten rappellere fra et tre eller fra Hauktjernkløftene… 🙂 Og du har så rett: Det finnes ikke noe som er mer riktig enn andre ting i naturen. Man kan velge og vrake i opplevelser 🙂

      • Sigrid

        Jeg er så enig! 🙂 Så kjekt å høre. Og jeg er for så vidt helt enig med deg, jeg liker også å nyte mer av det naturen har å by på! Blir like lykkelig av den dag på et vann med roårer og en kaffetår som jeg blir av ambisiøse turer 😉 Drømmer om å overnatte på Uranostind, har veldig lyst til å bli med deg dit neste sesong! Fortsett det gode arbeidet ditt, fint at vi fikk oppklart dette 😀 Klem

        • Christin Oldebråten

          Nydelig 🙂 Bli med på Uranostind, det hadde vært hyggelig Sigrid!

  • Marte

    Fantastisk innlegg! Du inspirerer, Christin! 🙂

    • Christin Oldebråten

      Tusen takk, Marte 🙂

  • Åse Vee

    Er så enig med deg, Christin! Det handler om å gjøre mest mulig av det som gir en noe og velge vekk det som bare stjeler energi. Selv om familie og samfunn gjerne forventer noe annet. Man kan gjerne ikke få alt man drømmer om, men det er fult mulig å oppnå noe av det. Det handler om å prioritere og å være villig til å gjøre noen offer. Jeg har sagt opp jobben, dratt fra byen og nå bor jeg på ei lita seter til fjells.

Tags på dette innlegget:
Del artikkel
Skrevet av:
Christin Oldebråten
Publisert 22.10.15
Tags på dette innlegget: