Kjære Nepal!

labimg_870_DSCN8183-e1457359069646

Hvordan har du det?

Jo, takk som spør, jeg har det fint. Begynner å sige på turister fra alle kanter som vil se på statuer og gå til Everest basecamp, men ellers lite nytt. 

Nais! Jeg tenkte nemlig å ramle innom en tur om ikke så lenge. Håper det er ok

Skal du til Everest og da?

Håhå, åh nei. Jeg skal til et magizk sted i trygg avstand fra kjendisfjellet. Stedet heter Shey Phoksundo nasjonalpark og er vel den eneste nasjonalparken som går tvers over Himalaya. 

De slipper inn 250 utlendinger inn i nasjonalparken hvert år, og –

Hvorfor forteller du meg om meg selv? 

– og området strekker seg fra 2130 moh til 6885 moh!

Har du noen gang vært så høyt?

Haha, nai. Det høyeste jeg har vært var på rundt 3000 moh i Alpene (også kjent som en liten anomali i fjellkjeden), så jeg aner ikke hvordan høyde føles.

Her har vi et bilde av ei kringle jeg spiste på 3000 moh

Hvordan i allverden kom du på at du skal helt opp hit da?

Jo, nå skal du høre

17458398_1714302055252338_611206237670679349_n

Historien om hvorfor jeg skal til Nepal

En vakker vinterkveld i desember satt jeg på ei campinghytte på Gol. Jeg hadde en plan om å klatre is , men ingen å klatre isen med. Der finnes heldigvis ei facebookgruppe for disse situasjonene (klatrere som søker andre klatrere), og

15304340_10205791163978313_3664339104034490261_o

Enter: Ingvill.

Ingvill og jeg ble, som man ofte blir, gode venner i hver vår ende av tauet,

20161231_124253

og hun kunne fortelle meg at hun driver nepaltur.no, at hun guider en del i Nepal og i praksis ser på landet som sitt andre hjem. Hun var også på leting etter turpartner for å sjekke ut området Upper Dolpo.

20161231_124231

Enter: Jeg.

Hva jeg tenker om Nepal

For å være brutalt ærlig har jeg ikke tenkt så veldig mange tanker om Nepal, men man leser jo om spreke eventyrere som farter rundt der hele tiden. Jeg har vært nysgjerrig på hvordan den søte kroppen min hadde reagert på høyde, så når et tilbud om oppdagelsesferd i Himalaya falt i fanget mitt kunne jeg ikke annet enn å takke ja.

inga_grønland
Null stress.

Jeg aner ikke hva jeg har begitt meg ut på. Seriøst.

Jeg har sjekket værmeldingen

værmelding_bhijer

og det er jo total påskestemning.

Og så har jeg pakket dunjakke, varm sovepose, lett telt, isøkser og stegjern,

pakking_nepal

UHORVELIGE mengder mat, vannrensesystem og antibiotikakur mot mageparasitt.

giardiasis

Enter: Giardiasis.

Jeg har googlet “høydesyke+symptomer” og fylt opp iPod’en med musikk og lydbøker.

og jeg har sett på bilder for å erstatte nervøsiteten med forventninger og glede, men jo nærmere vi kommer avreise jo mer blir jeg klar over at

Jeg aner ikke hva jeg har begitt meg ut på. Seriøst.

Men hva kan gå galt da? Bortsett fra høydesyke, matforgiftning, forfrysninger, overtrokk,

IMGP0675
Her har vi et bilde av meg som takler den tynne luften i Jothunheimen særs bra.

I fjor på denne tiden skrev jeg Ode til kalde føtter fordi jeg var kjempenervøs for hva Grønland kom til å by på, og refrenget i år er altså akkurat det samme.

Uansett, livet starter der stien slutter (eller noe sånt), the view is better on the edge osv, så man har jo med å kaste seg uti det og satse på at det går bra. At passkontrollen på Atatürk ikke er så lang at man mister flyet, … – nei, at fjellene er akkurat så fine som på dette bildet av guiden vår:

17523441_1727657463916797_7807845572432330215_n

Og at dette blir årets eventyr.

nepal_sitat

og at jeg lærer meg å stresse litt mindre og Namaste’e litt mer.

theresa_mat_nepal

og at jeg håper at ikke Theresa får rett.

Wish me luck!

Blogglisten hits
Del artikkel
Skrevet av:
Inga Strümke
Publisert 19.04.17